Avstengt

Cuba 2011

Posted by Rikard Vestre Mon, August 01, 2011 21:05:56

Det har vært tøffere tider på Cuba, mye tøffere. Spesielt periodo de especiales. Da muren falt og russerne kuttet hjelpen til Cuba forsvant hovedpulsåren av forsyninger. De har siden handelsblokaden med USA sett fint lite til materielle goder. Skoene varer kort tid, klærne leveres i begrensede modeller, stort sett designet her på Cuba. Supermercado’et er fylt med varer. Vandret i går langs hyllene og de samme varene går igjen og igjen til det kjedsommelige. Tu’kola og shampoo tok halve butikken.

Internet og kabel-TV er forbudte goder for cubanerne. Må være frustrerende å se turister benytte seg av disse godene på hoteller og andre tilgjengelige steder. Enkelte innfødte har Facebook-konto ryktes det. Spørsmålet da er; hvordan oppdatere kontoen. PC’en har søkt opp et nettverk i nærheten, dessverre er det “secured”. Tror nok at Hemingway hadde hatt både Facebook, nett og kabel-TV om han fortsatt hadde levd på øya. Noen boligblokker har luksusen med en ekstra kanal, tatt ned over parabol. Der går det “novellas”, såper, hele dagen, filmer om natten. Et onde sies det, ettersom det fører til stirring på kassen i timevis. Dette er et velkjent fenomen. Ikke så dum denne Castro …

De med tilgang til dollar går rundt i bedre sko, klær, de kjører bedre biler og har flatskjerm hjemme til DVD-ene som de har kjøpt på piratmarkedet. Så filmen Hangover her forleden. På en Phillips flatskjerm, kjøpt i Mocambique. Derfra kom PC og DVD-spiller også. Eieren vippet på ørene og himlet med øynene da jeg fortalte ham at Hangover 2 hadde gått på kino i Norge, for lengst.

Ble vekket at Esperanza, vertinnen. “Rikard, I have to report you”, sa hun tydelig og med fult alvor! Da er det over og ut tenkte jeg, i mitt urolige sinn! Må være bloggingen! Rolig fortalte hun at jeg måtte rapporteres til staten Cuba. Jeg spurte hvorfor? Har vel ikke gjort noe galt? Så viser det hele seg å være ren rutine, puh! Som beboer i Particulares må man hver uke rapporteres til myndighetene. På den måten trenger de ikke Google!

Andre obstanasiteter; om du handler med en 100 dollarseddel blir du også rapportert til myndighetene! Jeg som trodde damen på Supermercado’en henviste til at jeg så trøtt og sliten ut, så var det Particulares, hotell eller hjem hun siktet til J med sovetegnet. Ok da! Da vet de også hvor jeg handler og hva skulle det vise seg. Det stod nemlig en kar og gikk gjennom posene våre ved utgangen. Kvitteringen ble nøye studert før du kunne ta med deg varene ut i friluft. Må nesten ta med at på diskoteket Rio ble cubanerne ransaket ved inngangen, meg hoppet han like godt over? Rasisme!

Avstengt ble jeg og. Fra Casa Fiol. Men bare noen dager heldigvis. “The Germans arrive”, fikk jeg beskjed om. Et kobbel med tyskere skulle innhuses og hadde bestilt før meg, som ikke hadde bestilt i det hele. Raider som den solidariske sosialisten han var, inviterte meg med hjem. Vi ble enige om en liten sum og gratis taxi underveis i perioden på tre dager. Det skulle vise seg å være en stor tabbe.

Vi hentet min gjenglemte pc-kabel i Guanabo, stedet jeg hadde fortært fra minnet. Raider kan visst hver en kul, hump og hull i veien, kjører slalom mellom disse på den store trefelts autostrada’en. Kvalitet som strekka mellom Helland og Samfjord for de som vet hva det er. Bare 4 ganger så bred.

Playa de Maria må nytes på gjennomreise. Kryr av babes gutter! Bare å ta turen. Vaktene på plass i dag og. Grusom Mojito men det burde jeg visst da jeg så stråhytta den ble komponert i. En Montecristo blir kjøpt inn på Hotel Panorama etter ny oppdatering fra den store verden. Sigaren ok, men brenner ikke godt nok i midten. Samtidig som jeg inhalerer dette cubanske av det cubanske (sammen med Rum’en) filosoferer jeg på om det er behov for internet her på øyen. Nei sier Fidel. Etter en dyr dag med mye taxi ruslet jeg for å finne mat. Synd at ingen vet om hverandre i nabolaget. Spurte etter et sted de solgte pizza. 15 minutter sa dama. Da ga jeg opp. På vei hjem to minutter senere ligger det selvsagt en pizzarestaurant. Den har lagt der i alle år sies det. Dette er ikke første gangen jeg får elendige instruksjoner. Pizza og Donde er ikke til å misforstå!

Skilpaddene i den innendørs fontenen var Pizzeriaens stolthet. Trist å se noen så avstengt, der de kravlet over hverandre på tre kvadratmeter og i varmt vann. Fontenen minte meg om en øy med beboere som ville ha tilgang til en større verden … Glimrende service av de cubanske liksom-italienerne. Bon appetitt ble det også sagt, med sjel. Pizza Cebolla til Eros Ramazotti. Hvem skulle trodd man var i karibien? Det som også imponerte meg var serveringsmetoden. De voksne fikk først, barna skulle vente tålmodig, respekt! Etter å ha fortært det som kunne vært en Grandis orginal, dro jeg fornøyd hjem, etter å ha tipset litt mer en vanlig.

Comments(0)//blogg.lonesomeexplorer.com/#post34

Share