top of page

Buenos Aires

  • Forfatterens bilde: LonesomeExplorer
    LonesomeExplorer
  • 3. nov. 2020
  • 6 min lesing

Posted by Rikard Vestre Thu, December 04, 2008 01:25:47


Buenos Aires

Sitter nå på flyet tilbake fra Buenos Aires, med masse gode opplevelser. Greit å sitte i lufta og skrive, selv om flysetene har prøvd å spise opp fingrene mine mange ganger. Tipper flere har mistet sine, under overgang til hvilestilling i setet foran. Hittil har jeg overlevd de farlige stålkantene, faktisk det farligste som har skjedd meg så langt.

Det første møtet med Argentina var et slett landskap, som ikke var på nær så frodig som Brasil. Pampasen ligger jo rett utenfor Buenos Aires, det er her dyrene blir så møre og gode. Argentina er som dere nok vet kjent for å ha verdens beste biff. Det kan jeg bekrefte! Ingen sener eller slintrer, slipper gå berserk med tannstikken etter endt herlighet. Dyrene har det vel godt som i Brasil, men gresset er viktigst sier de innfødte. Spiste på meg ett par kilo under oppholdet, det skal bort fort. Legger opp til treningsleir i Brasil.

Også dette hotellet hadde nydelig basseng på taket (se bildene). Merkelig lite folk som benytter seg av nytelsen, spesielt når det ble 40 grader! Bestilte pizza og pils, levering ved solstolen, herlig!! Det hører med til historien at bassenget ikke hadde sommeråpnet når jeg kom. Først da jeg klaget over produktet som de reklamerte for, og truet med å flytte ble det fortgang. Grei vår forresten. Har visst aldri vært så varmt i området så tidlig i sesongen. Klima-Asbjørn har rett, ting er i ubalanse.

Under shopping blir en kjent med en del damer, morsommere har det aldri vært å gå i butikker, som her i sør. Jeg ble faktisk bedt med på julebord, av en butikk jeg handlet i. Asia de Cuba skulle være venue, fredagskvelden. Det vil si samme dag som jeg ankom Argentina ettersom det jeg husker.

Sterilt og fancy sted. Folk spiste biffen sin i 23-tiden. Jeg var for tidlig ute tydeligvis, mett som jeg var. Først i 01 tok det seg opp, bordene ble fjernet og gulvet ble til dansegulv. Et meget coolt diskotek viste seg frem. Projektorer i taket viste bildekreasjoner men også popvideoer. Høgdepunktet var selvsagt Guns Roses-mixen. DJen var mesterlig og jeg endte opp med å kjøpe hans tre mixede CD-er. Folket var overraskende normale ettersom restauranten skapte en annen slags forventning. Jeg ble sittende på et bord sammen med 8 unge flotte damer som tok seg av meg så godt de kunne. Heldigvis kunne to litt engelsk. Dessuten var det deilig å endelig kunne kommunisere litt igjen, ettersom spansk er forstålig i motsetning til portugisisk.

Hotellet mitt lå midt i sentrum, i krysset ved Pellegrini ( Julio, hovedgaten) og Lavalle (gågaten). Turistpreget og ikke så mye å skryte av. Men i sidegatene kryr det av blikkfang. Jeg har et inntrykk av at Argentinere er mer opptatt av detaljer enn Brassene. Hotellet mitt for eksempel, slitt, men masse vakre små detaljer viser tegn på gammel storhet. Mayo heter sentrum, som spikersuppen, med viktige bygninger i nærheten. Madera er navnet på delen som ligger nærmest havnen. Buenos Aires har dessverre ikke bystrand som Rio. Havnen er en meget vanlig havn og lite egnet for nysgjerrige.

La Boca ligger vest for Madera og bykjernen. En liten bydel med vakre detaljer. Mange trebygg dominerer. Litt som på Vålerenga, men med enda mer skjel, faktisk. Og selvsagt er det her den største fotballklubben i Argentina har sitt rede. Boca Juniors sitt stadion ligger midt inne i La Boca, side om side med de lokal slitte bygningene. Her oser det av historie. Barene viser stolte frem tangodansere og vi får delta om ønskelig. Selvsagt var jeg på podiet, dama var rett og slett fantastisk (se bilde)

Flaksen har vært på min side når det gjelder fotballdestinasjoner. Først så jeg Sao Paulo ordne gullet og nå skulle jeg sannelig få med meg Boca som vinnere også. Den siste uken klatret de nemlig til topps og med seier mot Racing ville ”bøtta” nesten være i havn. Et folkemylder møtte meg i jakten på å finne billett. Jeg endte opp som idiot ved første forsøk. Billetten var ikke gyldig fikk jeg beskjed om da jeg skulle gjennom portene. Så var det på an igjen. Denne gangen nektet jeg betale før jeg var inne. Etter en time med forhandliger og forsøk, ble jeg geleidet mot porten, med billett og penger i hendene. Svartebørshaien på utsiden svettet merkbart med alle politifolkene rundt seg. Da jeg skulle overlevere pengene gjennom gitteret ble det kaos. En politimann fattet mistanke og jeg ble pushet fremover i køen. Haien så blank ut av svette nå, jeg slet med å få pengene gjennom gitteret. Hvesingen hans ble til glefsing og jeg følte haien på nært hold bare skilt av nettingburet. Jeg fikk endelig dyttet foret gjennom hullet, det ble snappet og borte var han. At han lovte meg sitteplass, ja topplasser, og at jeg endte opp midt blant de verste/beste supporterne på kloden, var vel ingen bombe. Men det gledet meg faktisk. Jeg klatret opp midt inne i kjernen, og følte meg hjemme umiddelbart! Helt herlig var det å stå inne i dette kraftsentrumet. Sangene kom på rekke og rad, aldri opplevd bedre stemning noe sted!

Juan Roman Riquelme, nummer 10 er arvtageren etter Maradona i Buenos Aires. Han dyrkes til det ubegripelige. Roman, Roman, Roman skrek de over 60000 seg hese. Og nummer 10 innfridde like godt han. Etter en sløv innledning som bare han kan ta seg lov til, spilte han en glimrende stikker til Figuerero som ble slaktet av keeperen. Straffen ble sikkert omsatt i resultat (se rammen og målet på Lextube), til ellevill jubel. Roman! Roman! Roman! Det skulle komme mer fra den elegante fotballhjernen. I andre omgang kastet han seg på uvanlig vis, og skuddtaklet ballen i mål rett foran en motstander. En paff keeper så ballen suse inn ved nærmeste stang. Det kokte og scenene var eventyrlige. ROMAN!!!!!! ROMAN!!!!!

Da gjorde det lite at spyttklysene haglet i hodet på oss sammen med Jawbreakere og annet av liten verdi. Flere mennesker har endt sin bane nettopp der jeg koste meg nå. Den grønne snørklysa fyren ved siden av meg fikk på ermet mitt var til å kaste opp av, men han lo av episoden og omgjorde energien til positiv og heiing på Roman. Seier 2-1 og jeg sprang som en kule ut av stadion foran 99 % av de fremmøtte. Taxi, hotellrommet og lagring av minner, for en opplevelse!

Maria ble min vert i Buenos Aires. Dama på 28 år er nær ved å fullføre professorutdanningen sin. Da er hun fullgod i engelsk. Hun mestrer også mange andre språk, og gjorde oppholdet mitt meget interessant. Vi diskuterte spanjolenes innflytelse og hun la lite skjul på at hun mislikte de sterkt, Mange av de kuleste kafeene, restaurantene, nattklubbene og barene finner du i Palermo og i Palermo Hollywood. Bestill hotell eller hostel her om du skal over en tur. Byen er meget koselig, enorm sjarme og det er tranquillo å være her! Er en helt annen ro ute på byen i sør amerika enn hjemme hos brautende skandinaver. Kanskje har vi det morsommere til tider, men stil, det har vi nok lite av. Argentinere virker meget elegante. I motsetning til sin casual nabo har de stil. Litt gammeldags, koselig det. Slow motion med andre ord. Palermo uten mafia, uten bråk men med masse mennesker. Jeg var maks heldig med temperaturen, flere utenetter med over 25 grader er fantastisk!

Som av kjøttet er de stolte over vinen sin og spesielt den røde. Tinto’en smakte godt og var billig. Prisnivået er litt lavere i Argentina enn i Brasil. Kan tenke meg 2/5 av norsk pris i Argentina mens det er 3/5 i Brasil. Dette er synsing etter erfaringer. En annen erfaring jeg har gjort meg er at Argentinere har et mindreverdskompleks overfor Brasil. Det bør de legge fra seg. De spiller finere fotball og damene her er hakket vakrere, det er min smak. Har aldri sett så mange nydelige damer som i Buenos Aires. Ta turen gutter!

Personlig så signerte jeg muntlig for Brattvåg IL Fotball under oppholdet her borte. Malen har jeg nå sett. Kombinasjonsfotball med posessionstatus. Spent på om vi har en Riquelme i stallen …

Fortsatt på flyet, med alle fingrene inntakt. Kommer til at jeg gjerne skulle vært på julebordet til TAM airlines. Lander i Sao Paulo om litt. Hater den flyplassen! Den er for stor og du blir geleidet hit og dit uten plan. Heldigvis drar jeg videre til deilige Rio ett par timer senere, til kysten og strendene. Har savnet de. Og Caipirinhaen, verdens beste drikk!

xauxau

 
 
 

Comments


© 2023 by NOMAD ON THE ROAD. Proudly created with Wix.com

  • b-facebook
  • Twitter Round
  • Instagram Black Round
bottom of page