Cartagena y Barra

Colombia

Posted by Rikard Vestre Mon, February 21, 2011 17:38:00

Invitasjon og ønske om å dra til Colombia ble endelig innfridd.

Lizeth, erkelatina, hentet meg på flyplassen. Melkesjokolade ble vekslet med en heftig sombrero. Mye parfyme som ventet. Vi innlosjerte oss på Portal San Diego. Et romantisk lite hotell med hvite vegger, sentralt i gamlebyen.

Det første jeg bet meg merke i var kloppeti-klopp fra gaten.

Hestedrosjer ersrattet den gule lille bilen i indre kjerne. Dritt ble ikke lagt igjen i gatene siden de hadde en pose under nedfallet! Noe for ridende politi som gjør masse ugang i Oslo sentrum?

Nydelig flott gamleby, husker fortsatt scener fra Indiana Jones og har alltid ønsket meg til kulturbyen Cartagena. Å spise på torget ved Iglesiaen i skumringen, omgitt av dans og sang er magisk! Hestemannen var dog høgdepunktet der han sprang rundt i et hestekostyme som faktisk lurte oss til å tro at han ridde en ponni!

Liz var flott og hyggelig men jeg bestemte meg for nok en gang å bli LEx. Moro var det som enslig å plutselig få en øl på bordet. To colombianske damer synes jeg ble for alene. Jeg fikk servert både øl og historien om min gamle colombianske fotballmentor, Carlos Valderrama! Å hvor jeg digget denne hårapen på 90-tallet. El Pibe var innom annenhvert touch i laget, knuser Xavi med andre ord. Sammen med Asprilla, godtehaudet Rincon. Escobar, Valencia og Higuita, var han en stødig fargeklatt.

Kulturbyer blir litt kjedelig og stillestående i lengden. Pengemangel førte til lavforbruk. Frisk kapital fikk meg på reisefot igjen.

Barranquila, byen med damene, next up. For en skuffelse det skulle bli.

Damene var sikkert ok de, hadde man møtt på de. Skal forsvares at jeg kom på en mandag. Tirsdag og nok en grå dag. Heldigvis landskamper i fleng! Norges seier over nett-stream samtidig som England imponerte på TVen. Går visst ikke glipp av europeisk fotball her borte, som fryktet. Desserten ble klassikeren mellom Argentina og Spania. For en match av de lyseblå! Uten gærningen på benken er de på nytt vdrdens beste. Onsdag var det uansett nok. I øsende regnvær flyktet jeg fra denne gråe, stygge grøten av en millionby. Vi kjempet oss gjennom elver og hissig trafikk. Etter tre timer var vi tilbake ved hotellet mitt, Barahona! Da hadde vi plukket opp 5 andre stakkere. Værst gikk det ut over Mike, en høytsnakkende kar fra Jamaica. Vi fant tonen og da jeg fikk tilgang til Aguila, landets stolte øl, gikk 6-timers turen til Santa Marta flytende.