Casa Raider

Cuba 2011

Posted by Rikard Vestre Mon, August 01, 2011 21:08:15

Hvorfor blir Raider aldri stoppet i de utallige kontrollene langs veiene? Ok, han har en av de flotteste bilene. Han er en ekte kommunist, sier aldri et stygt ord om partiet, styreformen, Raul eller Fidel. De har vel et system. Vi dro opp på Panamericano for å høre om prisen ved bassenget. 15 dollar synes jeg var drøyt for å få bade. Dermed ble det Playa’en igjen. Senere klarte endelig Raider å forklare meg at jeg hadde fått 13 øl inkludert i inngangsprisen. Da bør man kunne livredning og være svømme-lærer. Til tross for at jeg kan og er, var det for sent å snu nå. Dessuten få damer å se på langs poolen.

Peisa fult på Playa de Maria i dag. Fikk meg en stol helt nede ved vannkanten, uten sombrero. Av en eller annen grunn vet alle at du er turist omgående! Selv treåringene ser på deg med andre øyne. Har jo Havaianas jo! Ja jeg bruker solkrem og drikker vann. Er avslørt da. Ser ingen som bruker krem. Og har ikke sett en eneste cubaner drikke vann under oppholdet, brus og øl holder de seg til. Mange fete barn vokser opp på øya. Nitza Villapol, damen bak TV-programmet “Cocina al minuto”, verdens lengstlevende TV-program, er bekymret for sukkerbruken blant de unge. Hun har prøvd påvirke gjennom programmene men til ingen nytte. Sukker har de nok av på Cuba, da blir det vel slik …

Under venting på Raider, satte jeg meg på den strandens burgercafe. Der så jeg den første fylliken så langt under ferien. Snakket og peivet, de unge lo av ham, han lo med uten å forstå det. Kunne faktisk vært norsk. Håper ikke det. Når vi snakker om fyll. Raider kom brisen etter feiring hos stefaren som han deler bil med. Var det mine dollar som ble feiret? Ikke vet jeg. Havana Club, øyas profilerte rom, midt på dagen, er ikke lurt. Det var merkbar dårligere kjøring av Raider som ikke traff helt som han pleide på motorveien. Humøret derimot var på topp. Nyforelsket i Roseanne var han og. Vi plukket opp to damer som trengte skyss. Vanlig på Cuba, ikke vanlig av Raider J

Vi hentet Elisabeth i Alamar, Roseanne i San Fransisco! Turen var lang, men ikke så lang. Full guffe på anlegget. Følte meg som en råner igjen, men Raider vil visst ha det slik. Vi slet lenge med å finne Roseanne, selv om landsbyen var liten. Hyggelige folk var det og der. Bestilte en pizza hos Cuba’s hyggeligste jente, drikset godt. Da jeg skulle kjøpe noen Cristal (øl) kom overraskelsen. De hadde Coca Cola, iskald! Da ølen var varm var valget enkelt. Smakte himmelsk, som i reklamene. Vi hadde en flott kveld i Casa Raider, men norskmiks fra min kjære iP som endelig fikk litt oppmerksomhet igjen. Musikken traff dårlig hos de innfødte. Bildene hjemmefra var heller ikke så imponerende, så her var man i ferd med å sovne inn. Helt til Atle kom på skjermen. Raider hyl-lo av Antonsen sin sinnemestring-sketch. Her har du et nytt publikum, et nytt marked Atle Antonsen!!!

Frokosten var suveren, med enorme fruktmengder som vanlig. Elsker tortilla og toast! En kald dusj, siden Raider ikke har annet, patting på sigar og blogging. Taxisjåføren kom plutselig brasende hjem fra jobb, oppskjørtet som aldri før. Vamos, vamos!!! Kom igjen, du må ut herfra, med en gang! Jeg pakket tingene mine og smokket de inn i Bel Air’en. Fra bilen forteller R heftig om naboenes misnøye. At en med dollar skal fore en medbygding med kapital kan ikke aksepteres. Det har blitt klaget på og kanskje til myndighetene! Raider kjører omveier til Casa Carmen. Heldigvis mistet en tysker flyet sitt så jeg får et rom inne i huset hos familien som var forbeholdt ham.

Det var faktisk det siste jeg så av Raider. Ikke får jeg tak i ham på telefon ikke finner jeg ham i bybildet, kjørende med sin majestetiske 55 Bel Air. Vi får håpe det beste. At han ligger lavt en stund. På grunn av dette må jeg nå til å forandre navn som er identiske i bloggen, triste greier.

Comments(1)//blogg.lonesomeexplorer.com/#post35

Share

End of post