Cuba Libre
- LonesomeExplorer

- 3. nov. 2020
- 3 min lesing
Cuba 2011
Posted by Rikard Vestre Tue, July 12, 2011 23:11:15
Så er man endelig på plass i skjønne Havana, Jose Marti flyplass om ikke annet. Der dufter det selvsagt sigar og mye er brunt, akkurat som ventet. Utenfor står de, en rekke med fantastisk biler, amerikanske, fra før revolusjonen. Har ventet på dette øyeblikket, og det innfrir! Dessverre ble jeg geleidet til en slitt Peugeot, men for å slippe unna den lange køyen, tar man gjerne en kjøretur med en av de store doningene senere.
Air France hadde selvsagt tuklet med bagasjen igjen og enkelte av oss stod i 90 minutter før gevinst, andre lengre. Flyet var en 747-400, toetasjes. Men dessverre var det gammelt! Ingen multimedia skjerm, min største skrekk når jeg inntar de store interkontinentale flyene. Håpløst! Dagreise uten egen skjerm! I stedet var det en knott til å henge opp jakken sin og en begerholder av firkantet type Manglet bare et askebeger! De fantes i fleng på do, selv om man ble advart med saksforfølgelse om en skulle bli fristet. Det gikk bra. Rødvinen holdt meg i gang og vi landet i grønne og røde? Omgivelser.
Min hyggelige sjåfør på vei mot Hotel Inglaterra var vennlig. Jeg hadde selvsagt sjekket ut prisene og han jukset ikke en dollar en gang, slikt blir det driks av. Castro var bra sa han, uten den store entusiasmen, nærmest på kommando. Inglaterra var litt mindre enn ventet utenfra, og litt større enn ventet innenfra. Enorm takhøyde, he he. Rommet helt ok, lys på badet og de fleste støpslene virket. TV med ESPN, da er man ofte reddet i denne verdensdelen. Sengen herlig hard og puten litt i tynneste laget men har funket bra nok.
Sulten eller “hambre” som det heter på språket her, dro jeg ut for å oppdage kjøkkenet og det første drypp av cubansk kultur. “Naldos” som jeg hadde gledd meg til var under oppussing som så mye annet. En “vennlig” kar visste akkurat hva jeg trengte. Jeg spurte om distancia, og han sa una minuto. Det ble 10 lange minutt og jeg visste hva som var i ferd med å skje, likevel lot jeg det skje, dessverre. Opp på en halvdårlig restaurant, om en kan kalle den det. Prisene stod ikke i stil og jeg betalte nesten tre ganger så mye som jeg skulle, viste det seg i ettertid. Cirka 20 dollar CUC (samme som US dollar) og det blir vel 120 kroner. Pluss alle drinkene til damene som satt der, og ikke minst drinken til min nye “venn”. Ja og tips. Jentene synes også at de fortjente mer, og tilbød seg selvsagt, enkeltvis, eller i pakkeløsning. Jeg takket nei og dro hjem til hotellet for å sove. Hadde jeg spist på Inglaterra hadde det kostet meg totalt 7 CUC med drikke J. Man lærer noe hver dag …
I skrivende stund har jeg vært her i 3 døgn. Er blitt flink med pengene og har bare brukt det samme beløpet jeg brukte på en time etter ankomst, på de to siste dagene. Hotellet koster for øvrig kroner 230,- for natten, 200 kr billigere enn de store reisesøkerne på nettet fant ut. Fornøyd med det, bor jo midt i byen som er en god start tror jeg. Havana Viejo, den gamle delen av byen naturlig nok. Plazas overalt, går fortsatt litt i surr. De åpne plassene er fortsatt samlesteder for noen, men overraskende få. Det er ferie i Havana og lokalbefolkningen trekker nok ikke hit, med unntak av de som tenker tjene penger på oss turister. Jeg har allerede rukket bli lei av masete menn som vil vise meg byen, selge meg sigarer eller skrive dikt. Til slutt ga jeg beskjed til en som fotfulgte meg om å stikke av. Det var hans by var hans forklaring. Det har han nok rett i, og stakkaren er nok desperat. Sigarer selges av alle, dårligere kvalitet enn orginalen og med stivere pris. Du får faktisk der beste sigarene til Cohiba og Montecristo til rundt 40 kroner. Billigst er utsalgene på hotellene har jeg fått høre. 50 stk skal få den ære å fly turistklasse til kalde Norge i en flott treeske.
Mye mas som vanlig er på de mest turistutsatte plassene. Angrer nå litt på hotellvalget. Obispo (Hovedshoppegaten) er slitsom. Trenger ikke å gå dit men det er jo der folkene er, ser det ut til. Damene blunker og mennene er innpåslitne. De som tar kontakt har et pengemotiv. Hadde vel en romantisk formening om at slikt ikke blomstret under Castro’s mektige lederskap. Er det nylig oppførsel og Raul’s feil? Det må jeg nesten finne ut. Har jeg gått glipp av Cuba slik Cuba var? Kom jeg for sent?!
Comments(0)//blogg.lonesomeexplorer.com/#post27
Share
End of post


Kommentarer