El fin de semana, Habana

Cuba 2011

Posted by Rikard Vestre Tue, July 12, 2011 23:13:43

Trøtt som ei fele, jet-laget virkelig stygg med meg denne gangen. Fredag kveld og helg i Havana, forlokkende. Døste godt på ettermiddagen, ruslet så opp på takterrassen på Inglaterra. Merkelig nok bare meg og bartenderen til stede. Du er for tidlig ute var beskjeden. Solen gikk med det ned uten så alt for mange tilskuere. Bare oss to og teaterets mange ornamenter, engler og hvem vet hva? De er så nært innpå at en nesten kan ta på de. Slitte men flotte utskjæringer. De mange bilene fra 50-tallet er et syn fra taket. I rød, grønn, lilla, sort, gul, blå og grønn hoster og harker de seg gjennom bybildet. De gir oss en romantisk påminnelse om at tiden har stått stille siden 1960.

Hotel Inglaterra har fire restauranter og et kjøkken. I snackbaren samles de mest interesserte til åpning av Copa America, og kamp mellom vertslandet Argentina og Bolivia. Jeg har selvsagt ikledd meg min blåe flotte argentinske drakt med Messi 18 på ryggen. Straks har jeg fått meg nye venner, fotball er fin sånn. Argentina begynner som alltid med å eie kampen fullstendig. Det er kunst de bedriver der ballen går fra mann til mann, og så snart de mister den viser de enorm innsatsvilje og ballen er tilbake i laget. Barcelona har nok lært mye av Argentina. Dessverre slipper de inn et forferdelig knølete selvmål og vi må nøye oss med poengdeling etter at innbytter Aguero banket inn 1-1 på tampen. Stemningen stor blant de 10 tilreisende fra Bolivia, som seg hør og bør.

Finstasen på, klar for fiesta! Habana Libre, hotellet der Castro og Che oppholdt seg etter revolusjonen, huser nå et av de beste diskotekene, i toppetasjen. 60 kroner i cover er ganske stift når en vet at en månedslønn til en servitør er på 90 kroner. Flott lokale og godt danseshow. Kaffe og Mojitos om hverandre. Blir fort kjent med en dame fra Barcelona med cubansk opprinnelse. Hun er lei av Spania og spesielt mennene som hun ikke hadde noe til overs for. Nå vurderte hun flytte tilbake for å bo sammen med moren som har en flott leilighet i Vedado. Vi drar videre til Casa Musica, en annen hot nattklubb. Her er det mere intimt, sigar-eim og Cuba natural. Halvtomt her som på Havana Libre, hvor er alle menneskene. Jo, de er på Malecon. Vi begir oss også ned til den slitte sagnomsuste strandpromenaden.

Den flere kilometer lange strekken er full av mennesker. De koser seg med rom og cola, sigar og sigaretter. Praten går i ett. Det er noe harmonisk, samlende, over folket. Ikke en uenighet å spore. Ved enden av Malecon holder jeg på å sovne inn, totalt ferdig. Lada-taxi er alltid skuffende, men ikke denne gangen. Ibis går av hos mamma og gir taxi-sjåføren instruksjoner. Det visste han å utnytte. Kjørte selvsagt til et helt annet hotell og henviste til en misforståelse. Det kostet meg 24 kroner ekstra, penger jeg ikke orket krangle om i ørska. Sovnet umiddelbart men ble vekket at en gærning på døra! Banket og banket for å komme inn. Ropte så Davi, Davi. Var vel i feil etasje men det må gå an å høre etter når en sunnmøring svarer deg! 10 minutter med banking og en sovende resepsjon må ha vekket minst en etasje på hotellet.

Det fine med tidssonene her på disse kanter, er at du våkner til godbiter på skjermen. Sharapovas tap i Wimbledon ble servert til frokost, god underholdning tross alt. Synes jeg så norske flagg og Thor også på en annen kanal. Slitsomt uten Wi-Fi og internett.

Målet er nå en pizza. Finner et fancy sted i gamlebyen der det spilles Son. Tromme, claves, bass, trompet og maracas høres elegant ut sammen. Ikke mye elegant over mannen som kommer slitende gjennom gata iført en kjeledress, trekkende på en lang flat tralle. Musikken og trallebråket konkurrerer on lydbølgene. Trallemannen har åpen kjeledress ned til skaftet og er full av sot eller olje. Pinligheten sniker seg inn på oss alle ser det ut til. Trallemannen prøver trille lydløst, orkesteret øker volumet. Sammen fikser de sjenansen til turistene. Det er en indre justis på øya, om å ta vare på hverandre. Selv matet jeg kattene under bordet med utsøkt Pizza Capriccioso.

Røverne prøver seg fortsatt på meg, med sigarer og viagra, sjeldnere nå heldigvis. Jet-laget gjør at jeg blir tatt for å være canadisk. Kjøper en flaske rom og cola. Går ned på Malecon for å gi bort til de som vil ha. Rusler og rusler, kvalmen vil ikke gi seg. Rusler til slutt helt hjem til hotellet. Ingen innpåslitne som ville ha drikkevarene, ingen hyggelige heller for den saks skyld. Er cubanerne litt blyge, eller er det dårlig selvtillit? Deilig med seng igjen og visshet om at til frokost spilles mennenes Wimbledonfinale.

Comments(0)//blogg.lonesomeexplorer.com/#post28

Share

End of post