LEXlag

South America 2008

Posted by Rikard Vestre Sun, October 19, 2008 21:28:04

I skrivende stund henger øyelokkene over webkameraet, tunge som skyene over Rios kyst. Likevel klarer jeg la meg beundre over fotballen som vises på skjermen høyt oppe under taket ... der ble det mål igjen! Tre av de 4 målene av slaget man kan kalle for verdensklasse. Hva som har skjedd med den brasilianske klubbfotballen skal jeg komme tilbake til når jeg har dannet meg et bedre grunnlag for vurdering. En skam at jeg sitter her og skriver, samtidig som verdens mest besøkte kamp foregår en liten Real taxitur unna, på Maracana. Flamengo som alle heier på vistnok, møter Vasco da Gama på den runde gigantstadionen.

Brasil ja. Ikke mye som samsvarte med forventningene da jeg gikk landgangen inn i Sao Paulo, meteropolen med over 18 millioner innbyggere. En by skjemmet av den værste statistikken for kriminalitet. Likevel fikk den god kritikk i en av Oslo-avisene nylig, et must og på topp ti av byene du bør besøke på kloden Tellus.

Skremt som jeg har blitt av alle historiefortellerne den siste uken, som alle har frarådet meg mot å dra til dette voldelige kontinentet, var det overraskende fredelig på flyplassen i Sao Paulo. Fredelig er faktisk fellesnevneren for oppholdet så langt. Det mest fiendtlige jeg har opplevd til nå er de virile taxisjåførerne som synger av lungens kraft til de primitive radioene, som er gjemt bak taksameteret. De kan gjerne synge så lenge de ikke tukler med prisen eller drar til egne destinasjoner som en ofte opplever som dum turist. Fredelig var flyreisen også. Utrolig høflige disse brassene. På ekte vis og ikke på den tilgjorte måten som blant annet engelskmennene er kjent for, uformelt. Deilig med eget multimediasenter under overfarten, helt sikkert delaktig i fredsomheten, siden alle virket oppslukt med sitt. KLM med strøken service, men flyvertinnene til TAM var av annen skjønnhetsmessig klasse, fire nydelige damer ga et hint om hva som skulle vente seg i kaffelandet ...

Et av tipsene jeg fikk på Gardemoen Airport var å spasere selvsikkert forbi alle som hadde noe med taxi å gjøre. Det var suksess. Bærende på bagasjen som har fulgt med med presisjon og tempo, gikk jeg selvsikkert gjennom ankomsthallen, rett over veien og inn i en gul taxi, og vips etter litt samba stod jeg på terskelen til Premier Hotel Copacabana. Deilig og effektivt, null lureri, sjelden hatt en smidigere inntreden i ny by.

Hotellrommet som jeg skal tilbringe en del tid på de neste 12 dagene ble introdusert av en renslig språksvak carioca. En liten sofakrok med bord og stoler var det første som møtte meg da vi åpnet døren. Stiv av skrekk fryktet jeg en feil under bestilling. Men heldigvis var det mer, en liten gang førte inn i det store rommet, med to senger, TV, WiFi, bar, safe og med utsikt mot havet. Der var kampen på TV ferdig gitt. Fluminense sint på dommeren, med rette, men litt trist at dommeren må eskorteres av banen av bevepnet mannskap, ikke helt fredelig nei.

Frihetsfølelsen skyllet jeg ned med pils, klar for å møte byen by night. Anbefalelse av resepsjonisten ble fulgt, Baronetti på Ipanema. Nok en syngende sjåfør svinget meg gjennom det kjente strøket, denne gang med andrestemme fra baksetet. "Baronetti" var tydeligvis poppis. Lang kø, men ikke lengre enn at jeg tok sjansen i regnværet. Det ble bom på alle måter. En tynn lugg kan ikke utsettes for slike prøver. Dessuten var klientellet alt for ungt, noe som skulle vise seg å være en engangsforeseelse, uflaks! Avgjørelsen ble tatt da Denzel-kopi-vakten slapp igjennom den hundrede personene som ikke hadde køet opp som vanlige folk. Rett inn på naborestauranten. Tørking av hår og en forfriskende øl. Et vennlig sted, der cervejaen kostet 5 real, bare å gange med 3 om du vil ha NOK.

Ble værende i den vennlige atmosfæren. Sammen med to innfødte Cariocas, ble jeg sittende å kommunisere på ett vis. Den ene dama kunne en del engelsk, og vi ble enige om at hun skulle kurse meg i portugisisk fremover. Personalet på restauranten slo seg etterhvert ned på bordet vårt, og stemningen steg. En taxisjåfør kom syngende inn, skulle absolutt kjøre meg hjem. Klarte riste av meg den hårete men godmodige mannen etter utallige dobesøk. Da jeg senere smøg meg ut for å ta natten, dukket han plystrende opp fra ingen plass. Ok, ingen andre taxisjåfører å se, da var valget enkelt. Tostemt dro vi på runde i Ipanema. Skulle vise meg rundt, greit det, billig som det er med taxi i denne byen. Luiz har nå blitt min faste sjåfør, greit å ha en du kan synge med når det blir ensomt eller kjedelig. Vi dro til et sted på Copacabana, som fortsatt var fylt med glade mennesker. Der kom jeg i kontakt med Chelly, som skal vise meg litt av byen i neste uke, når hun ikke studerer til å bli nurse da.

Skyene er i ferd med å lette fra Rio, fuktigheten synker, og lyset blir mer fremtredende. Hva er vel da ikke et mer naturlig mål, en takterrassen. Pool, sauna, bar og dusj. For en herlighet! Og utsikten! For første gang kjenner jeg følelsen av at jeg faktisk er i Rio. Kontrastene lyser mot deg, Copacabana i sør ved kysten, Favelaene slynger seg bratt mot de glatte klippene i nord, slummen er til å ta og føle på. Kjenner en mystisk tiltrekning mot stedet, mer enn mot sør. Sukkertoppen sees i vest, tror jeg det blir, Kristus har fortsatt ikke vist seg men regner med at han er til stede til frokost i morgen tidlig. Ja for opp tidlig det skal jeg. Klar for å legge meg nå, trøtt av jetlaget. To døgn med reising fra sunnmøre til sagnomsuste Rio har satt sitt preg. Lokal tid 1821, fire timer bak dere hjemme. Dere forbereder vel sengen selv, klare for jobb og rutiner som dere må være

Greit å fordøye nok et Spurstap, skremmende tilvent. Måtte imidlertid smelte adapteret mitt med lighter for å forme det etter kravene. Fungerer ypperlig nå, og det gjør WiFien også, takk og pris. Glemte fortelle om dusjen, plass til 10 stk latinas, det er faktisk ingen overdrivelse! Kåken her er faktisk på størrelse med den jeg overleverte Camilla på onsdag, i T69. Bare litt andre og mere spennende kulisser på utsiden. De skal utforskes fra i morgen av, forhåpentligvis av en uthvilt LEx.

Adios

LEx