Paulistas og Paulistanos

South America 2008

Posted by Rikard Vestre Mon, November 24, 2008 02:35:44

Fantastisk med en hel natts søvn, i deilige laken og med aircondition og doble vinduer. Jeg er klar for scouting av brasilianske talenter. Innbyggerne fra Sao Paulo kalles Paulistanos, mens de fra utkanten heter Paulistas. Campinas ligger to timers kjøring fra mektige Sao Paulo, og her skal det ses på ”garotas de Paulistas” (spillere …)

Jeg møter de andre gutta i resepsjonen, en naturlig og hyggelig gjeng, primært fra Godset. Sigurd har kjøpt et fotball-akademi sammen med en Paulo, som også jobber som sjefsspeider (scout) for Anderlecht. Gaucho er sjåfør under hele oppholdet. Han utviser de reneste Ayrton Senna kvalitetene med minibussen. Paulo kjenner alle i Sao Paulo distriktet og vi slipper inn som VIPer overalt. Alle er imøtekommende og hyggelige, og vi får konsentrere oss om det vi skal, nemlig studere og vurdere spillere.

Den første kampen var på fjerde nivå, mellom Campinas og Red Bull Brasil. Vinneren ville gå opp til tredje nivå. Det ble uavgjort i en match helt blottet for sjanser. Kampens eneste offensive profil var Cayeme som Aafk sendte hjem for noen måneder siden etter en skytetrening med juniorlaget! Tror faktisk han er bedre enn spissene de har i klubben etter det jeg så. Uavgjort var nok for hjemmelaget Campinas, opprykk et faktum. Clubchicas med enorm sambafering til glede for oss på radene bak. De mest ivrige stormet banen i solsteken.

Vi dro ut for å bli kjent og for å snakke masse fotball og litt dameprat. Kjempehyggelig kveld og moro å filosofere over fotball på norsk igjen, lenge siden det gitt.

Det ble en kamp per dag under oppholdet på Palm Tower i Campinas. Byen ikke særlig fin, men ren og ordentlig. 1.2 millioner innbyggere, liten i brasiliansk målestokk. Gågaten hadde de samme butikkene overalt. De butikkansatte stod i kø for å betjene deg. Ofte 5-6 stykker, service. Men det ble ikke mye handling for min del, kresen som jeg er var det lite å finne. Har leita etter shorts siden ankomst Brasil nå, med null resultat så langt.

Fotball, fotball og atter fotball. Kjeften gikk i ett på oss alle. Spillere, lag, spillestil, fysikk, teknikk osv. Vi besøkte også akademiet. Der så vi en meget spennende gutt, enorm playmaker. Vurdere å kjøpe ham selv og plassere han på gjesterommet (når jeg får ett), for så å ale ham opp til å bli en toppspiller. Bra fortjeneste på det vil jeg tro.

Disiplinen nok en gang imponerende. Alle guttene lydige, ryddige og veldig rolige. Ikke noe reaksjon under dueller der en ble tatt i hardeste laget. En drøm å være dommer, nesten ingen protester. Herlig å se at det faktisk går an. Dette inntrykket sitter jeg med etter å ha sett ganske mye fotball i Sør-Amerika. Overraskende ettersom vi har andre minner og inntrykk fra TV og medier rundt om i verden. Så noe må ha forandret seg radikalt.

Den tredje dagen fikk jeg nytt favorittlag i Brasil. Lille Guarani i 3. divisjon kjempet også om opprykk og briljerte i kampen mot tabellnaboen. Endelig fikk vi se et lag som våget kjøre spillere i angrep i motsetning til all kynismen så langt. Spesielt høyre vingback var fantastisk! Opp og ned, gode valg, pasningssikker og et offensivt våpen. Selvsagt full kontroll defensivt, slipper jo forsvare seg om en angriper hele kampen. Har dere tenkt over det?!

En enorm og bratt tribune skapte kanonoversikt tross langt unna. Har blitt forelsket i trommene på kampene, de skaper noe helt spesielt. Det skal vi ha på Brattvåg stadion kommende sesong! Mye ”puta” blant fansen, litt for mye denne kvelden. Men de støttet laget sitt i motsetning til kravstore Ponte Preta tilskuere dagen før. Der skulle de ikke mye til før en fikk pepper. Den kampen er for øvrig den kjedeligste jeg har sett. Bårebilen var hele 14 ganger ute på teppet, da blir det ikke mye underholdning for de som ikke er bilinteressert.

Spilleren i Brasil er utrolig veltrente. Noen okser av noen stoppere i de fleste lag. Nesten umulig å passere. Det ender som regel med frispark. Sao Caetano hadde en Ledley King, ikke okse med andre ord, mer en gaselle. Komplett spiller. I ettertid viste det seg at han er eid av Shaktar Donetsk, og steinrike oljerussere. Da kan vi glemme han.

Godset så etter spisser. Men som tidligere nevnt virker de litt utplukket. De beste blir tidlig solgt til Europa og dermed får forsvarsspillerne litt for enkel jobb. Den mest intime kampen vi så var i Bragantino. Hjemmelaget møtte et allerede Serie A klart Avari. Toppserien er på nivå med de beste ligaene i verden. Så det var litt rart å sitte så nært innpå kampen, spillere og trenere. Tok noen bilder av treneren til Avari. Helgen etter var han gjest på TV. I Norge hadde de nok pakket de mer inn. Uansett, Bragantino viste storform mot et reservepreget Avari. Tremåls ledelse til pause var imponerende! Og med tidenes verste straffe i mente. I den andre halvdelen skjerpet bortelaget seg og det ble to reduseringer. En morsom åpen kamp der høyrebacken nok en gang var lagets beste. Godset likte også noe av det de fikk sett. Så da er det vel ikke lenge før Adam får en ”bror” på laget.

Fotballuken ble avsluttet med kamp på enorme Estadio Morumbi. Hjemmelaget er på stø kurs mot nytt sereimesterskap, og tilhengerne var elleville. For en supporterskare. Herlig å være på kamp her, selv om jeg håpte på Flamengo fra Rio. Motstander var også Figuerense fra Santa Catarina i sør. Et sted som står høyt på listen min over gjenværende mål.

Sao Paulo knuste bortelaget 3-1 og Campenato nesten i havn, grattis! 60 000 i ekstase. Bare sjekk videoene jeg har lagt ut. Tenk å bli dyrket slik, hadde vært noe det…

Etter kampen dro vi hver til vårt. Jeg sjekket inn i Paulistanos-land i mektige Sao Pulo. Hele tretti millioner innbyggere med omegn. Ikke rart byen stinket. Men rent er det over alt. Bare hjemme vi ikke klarer rydde? Shopping var prioritet. Kortet gikk varmt på Mall 100 meter unna hotellet. Halv pris på sko og endelig, shortser! Mye digg, som ingen andre har. Lei av Oslo City for å si det sånn.

Utelivet ble sjekket opp. Alle anbefaler forskjellige ting og ingen har hørt om det forrige som ble anbefalt, det er rett og slett for stort. Fire utelivssentrum, det sier sitt. Valgets kvaler! Bommet fullstendig på første men tok meg fint inn igjen. Hyggelige folk overalt og jeg ble sittende prate natten lang. Skyskraperne er over alt. Fortalte taxisjåføren at vi hadde tre og to nye på gang, da lo han rått av lille Norge.

Ble lei av å ta taxi. Dyrt I SP. Et mektig økonomisk sentrum i Brasil, hele 40 prosent av BNP. Merkebutikker over alt. Ikke noe som minner om fattigdom. Glass, betong og fine fasader over alt. Er dette virkelig Brasil tenkte jeg da jeg la meg i Jacuzzi’enog så flyene komme rett mot glassverandaen, i det de gikk ned for landing et stykke bak meg. Fikk nesten Twin Tower Flash her på Blue Tower.

Hvor jeg skulle ta turen videre var den vanskelige beslutningen jeg bekymret meg over, tøft liv. Jeg bestemte meg for å dra på flyplassen. Men selvsagt var det en eller annen slags ferie igjen. Dermed få fly. Jeg surfet på netter i 5 timer uten resultat. Bestemte meg for køen til TAM, det var lurt. Prikket ut Buenos Aires ettersom det var abnormt varmt der til årstiden å være. I Brasil bare skyer i lang tid nå, ønsket litt varme og Buenos har lenge vært et favorittmål. Men jeg måtte ta en natt til i Sao. Godt å endelig vite videre plan. 10 dager på hotell midt i smørøyet i Buenos Aires, fantastisk! Gleder meg rått! Eva Peron, Maradona og Che, jeg kommer innom en tur!