Sosialt

Cuba 2011

Posted by Rikard Vestre Mon, August 01, 2011 21:02:44

Habana er kjent for sine mange discos. Fyring hos meg så tok Juan C, Raider og jeg turen for å hente inn tre venninner av JC. Tre helt ulike damer ble plukket opp, morsomme og søte. Nok en gang cover-oppgave for den med dollar, ikke mer enn 5 per pers denne gang. Tre nivåer og vi sirkulerte stadig. Øl til 10 kroner, Mojito til 20, kan ikke klage. De danser alt mulig på øya og er ikke så salsa/rumba-ensidig som en skulle tro. DJ’en spiller latinomixer stort sett, som Shakiras Loka Loka. Phedrigal het stedet kom jeg på nå. En gammel klassiker. Ingen tvil om det. Under en liten pustepause i lobbyen ramlet det nemlig ned svære stykker fra taket, og landet to meter fra mine Vespa Adidas. Dette kunne blitt fatalt. Jeg plukket om noen stykker, de veide omlag tre kilo stykk. Takhøyden var på nærmere 8 meter, da er det enkelt å regne ut at de uten hjelm hadde fått problemer. Merkelig nok var det ingen som brydde seg så veldig mye. Slikt skjer hele tiden på Cuba. Det var jeg klar over, men ikke rett foran skospissen min!

Klart for disko igjen. Er ikke barer på samme måte som i Europa, er enten restauranten eller diskoteket. Det finnes noen få dansebarer som 1830, der et er show hver onsdag og søndag. Kommer tilbake til det. Elisabeth ble hentet, men vi måtte flykte umiddelbart, fra trafikkerte 23 (avenida veintitres). Mye purk (som det sies i Stavanger) i sirkulasjon. De har jo en hovedrolle å spille så ikke kapitalistene møter kommunistene. Så da ble det disco og ikke restaurant/bar. Denne gang Panamericano Hotel, et hotel med utendørs disko, noe som er helt vanlig. Poolen opplyst av en tilnærmet fullmåne og scenen var det dekket. Eller? Til min vanvittige forbauselse stod det en stasjonær PC på scenen, og det var det. Skjermene dekket av XP’s klassiske desktop. Musikken strømmet ut gjennom høyttalerne, god lyd for å komme fra en PC med skjermkort fra gamle Sovjet!

Salsaen ble avløst av en et skrekkelig moteshow. Om dette er hva de har å velge i er det bare trist. Damene var nydelige om ikke annet. Det var Elisabeth og! Kvelden brukte hun til å vise hvorfor hun studerer dans på universitetet J

I min ungdomstid hadde en ikke mobiltelefon og internett, takk for det vil mange si. Under tiden her har jeg gjenopplevd noen av disse minnene. TV-en har ikke vært påskrudd her i Casa Fiol. Her høres det på musikk. Ikke vet en når en får besøk eller ikke. JC og Mario dukker opp med jevne mellomrom. Raider sendes det SMS til men likevel kan han ikke svare så det er ren bingo det og. Det arrangeres nå barneselskap i nabohuset. De samme låtene som på disco serveres. Jeg leser bøker som aldri før. Kontakten med omverden er minimal. Rart hvor lite den savnes. Tenker da spesielt på alle appsene på iP, internett og kabeltv. Normalt sett dominerer disse mediene fritiden. Det har blitt behagelig og fredelig. Musearmen er frisk. En indre ro har senket seg her en sitter med en kald Cristal på verandaen med utsikt over Rio Almandar.

Til og med den gode samtalen og historiene er tilbake i måneskinnet. JC forteller historien om huset og familien. Abuela Carmen Fiol var en god venn av Cecilia, Fidels høyre hånd. Hun og mannen levde i Guantanamo, han som tannlege, hun av håndverk. De var velstående og kjøpte og gjemte våpen til Fidel under revolusjonen. Like før revolusjonen hadde Carmen vunnet et hus i det velkjente Cubanske lotteriet. Husmangel førte til at Cecila flyttet ut søsteren sin til fordel for familien Fiol!. Ingen ble spesialbehandlet. Dermed flytting til Habana fra Guantanamo.

Comments(0)//blogg.lonesomeexplorer.com/#post33

Share

End of post