Thailand part 1 mars 2009

Asia 2009/2010

Posted by Rikard Vestre Fri, March 27, 2009 10:04:45

Reisefeberen herjer og det tok ikke lang tid før jeg bare måtte forlate vinternorge på nytt!

Denne gangen ville jeg ha garanti for varmt og stabilt finevær. Det fikk jeg, ikke en eneste dag med overskyet vær var til å tåle.

Ruten var som følger: Ålesund-Oslo-London-Qatar-Bangkok-Qatar-London-Oslo-Ålesund. En lang herlig tur, med varierte destinasjoner. Ligacupfinalen skulle sees på Wembley dagen før en skulle tilbake i A4-mønsteret.

Turen fra Ålesund til Oslo gikk som vanlig meget raskt og effektivt. SAS tok meg med videre til London. Skuffelsen var stor over at de nå bare hadde mannlige flyverter ombord. Så langt har vi altså kommet hjemme. Qatar Airlines derimot hadde det meste. Muslimer, hinduister, buddhister, kvinner og menn. Deilig comfort og god plass. Sovnet inn i kulden, og våknet ikke før vi nærmet oss Qatar.

Her ble jeg møtt av et rent landskap, sol og enorm himmel. Flatt som det var tok den hele horisonten. Vi ble busset inn på terminalen, og i løpet av 2 minutter var jeg gjennom sikkerhetssonen og ventet på ny buss som skulle frakte meg til flyet videre til Bangkok. Også på dette flyet var det god plass. Jeg ble sittende og se film helt til jeg døste av og våknet i Bangkok.

En herlig luft og et kveldsmørke som akkurat hadde segnet var mitt første møte med dette omtalte paradiset. Her tok det tid gjennom passkontrollen, ikke så rart ettersom dette er en av verdens største flyplasser. Guiden min Amonda var på plass, faktisk hadde hun ventet nesten et døgn, uvisst av hvilken grunn. Amonda skulle vise meg fram i landet og første destinasjon var selvsagt Bangkok. Stor var overraskelsen da bygrensen til Pattaya viste seg på skilt langs veien. Ingen vits i å dra til Bangkok, du ville jo ha strand og, forklarte dama meg med den største selvfølgelighet. Selv kom jeg til at det blir bra med en strand i morgen, og kimset ikke mer av det.

Innkvarteringen var unnagjort raskt og effektivt, godt med guide nå. Skrubbsulten som jeg var ble det spist på en nærliggende restaurant. Glassnudler var ikke min spesialitet, faktisk var dette det eneste dårlige måltidet under oppholdet.

Vi vandret langs Soi'ene (gatene) og så på livet som utartet seg. Jeg fikk vel nærmest kultursjokk over pågåenheten blant damene. Her ble man nærmest overfalt. Lenge siden undertegnede har blitt det, så godt for selvtilliten var det uansett hvilke motiver som lå til grunn. Senere på kvelden ble det bar og et himla bra liv. De innfødte helt herlige, turistene i godt humør alle som en, og sammen passet de som hånd i hanske. For en service, og for en velvilje. Ikke rart man valfarter til dette landet fra Norge og alle andre verdenshjørner.

Første dag ble det ikke mye strand, men søvn. Jetlaget tok jerngrep på meg og holdt meg i sengen til langt på kveld. Ikke rart heller siden det ble sen morgen før en køyet natten i forveien.

Den tredje dagen derimot ble det strand. Hvilken nytelse! Amonda i skyggen jeg i solen. Kongereker, fisk og skjell ble båret frem fra havet. Masasje og tatovering ble mitt bidrag til de som livnærer seg langs stranden. En farget Spurs tattoo på venstre overarm ble til samtidig som jeg ble servert øl, fikk masasje og best av alt, servert Tom Yam Kung! Favorittretten min den deilige sterke suppen med scampi. Den døyvet for smertene under tatoveringen og jeg ble fylt av en herlig tilfredshet.

Slumret med solen på den ikke alt så flotte stranden, Pattaya Beach. Snart var det klart for publiv, sammen med Svein. En SMS ble sendt og det viste seg at mannen bodde noen meter lengre borte. Han kune bodd hvor som helst i Thailand men det ville seg slik og bra var det. Han viste meg rundt i Pattaya nattestid, i en spennende og aktiv verden. Scandinavian Bar er det store tilholdsstedet for mange scandinaver og da spesielt nordmenn. Pål var en av de jeg ble godt kjent med sittende på krakk. Selgere er det overalt og under tiden på barkrakk en vanlig kveld blir du tilbudt det meste. Alt fra frosker til lightere med prosjektor, DVDer som ikke har kommet på kino hjemme, kokain og klokker. Stamgjestene på Scan Bar har sine egen flasker med navn på. De blir hentet frem ved behov. Jentene i baren er glade i å spille 4 på rad, en sport som Pål viste seg frem i ved jevne mellomrom. Et terningsspill der en skulle få alle totalsummer fra 1 til 10 var også pop.

Walking Street er hovedgaten i Pattaya. Der vrimler det av folk hele døgnet. Turister og Thai side om side. Det virker som om båndene er skapt før en i det hele setter foten sin i landet. Man blir trukket mot det åpne sinnet, det enkle, det ukompliserte, det glade og sympatiske. Stresset er lagt bort, og kjennes ikke i det hele tatt. Her går alt av seg selv, smertefritt og med den største selvfølgelighet. Du føler deg fri igjen. Kaoset hjemme er forlatt. Du spiser, drikker, sover, nyter og samtaler med nye mennesker. Kan ikke bli bedre vel? Temperaturen har nok mye å si. Aldri under 28 grader, dag som natt, helt fantastisk!!!

Pål og jeg ble betatt av den samme damen. Jeg var heldig og endte opp med jackpoten. Sammen med Meow dro jeg ut for å se en av de nærliggende øyene, nemlig Koh Sameed. En herlig avveksling fra Pattayas bråkete sosiale liv. Her bodde man i bungalow like ved stranden. Og hvilken strand! Og vanntemperatur! Kan vel ikke bli stort bedre etter hva jeg forstår. Før solen hadde gått ned var stranden omgjort til restauranter. Lave bord og matter over alt. Flammeshow var inkludert maten. En fantastisk deilig opplevelse å sitte nesten i vannet, med god mat, show, deilig temperatur og herlig selskap. Slik var det kvar kveld. Ble litt lei av shovet men ellers topp.

Mopedkjøringen var ikke helt trygg på de utfordrende veiene men en overlevde. Fra strand til strand, dukkert soling og så videre, deilig! Dessverre hadde idyllen en ende. Ferien nærmet seg slutten. Tilbake til Pattaya og livet der. Premier League over alt, damer over alt, fest over alt. Et paradis for en mann?

Avskjeden med Meow var trist. Tror nok heldigvis at vi møtes igjen :-) Sjåføren som kjørte oss til ferga til Sameed stilte på ny opp. På 90 minutter var flyplassen i synsavstand. Like etter landet jeg i Qatar, sulten. Fra å betale 20 kroner for en burger i Thailand, skulle det bli et ran av en pris i Qatar. Der kostet den nemlig 120!

Turen skulle avsluttes med en helg i London. Mitt kjære Spurs mot United i Ligacupfinalen. Booket inn på vestkanten som vanlig, havner alltid der, tilfeldig. T-banenettet nede og dermed litt mere komplisert enn vanlig å finne fram.

Å finne fram til Nordstrands største profil var imidlertid enkelt. Det var bare å følge ølkranen. Sammen med Haraldsen, ex-styre medlem i Tottenhams Venner og Sigve tok vi oss en runde i Soho. Der var det full rulle med rugby på alle skjermer, England mot Skottland. Et herlig engasjement for denne sporten vi ikke har noe forhold til hjemme. Senere på kvelden kom vi i kontakt med en Arsenal-gjeng, som var akkurat det. En hadde til og med spilt for Luton, stort nok det! Jetlaget tok meg dessverre igjen, og dermed natta tidlig for meg. Morgendagen for viktig til å risikere.

Våknet opp med sitrende forventning. United i storform for tiden men likevel hadde jeg et godt håp om pokal. Dro tidlig opp til Wembeley. Den nye storstua var vakrere enn jeg kunne forestille meg. Bare billetten manglet. Takk for den Phillip, kom tidsnok heldigvis. Så var en inne på stadion etter litt tumulter.Unitedfansen kastet ølbokser over på vårt territorium, primitive som alltid.

En fantastisk atmosfære møtte meg, alle Tottenham supportere hadde fått utdelt flagg og de vaiet vakkert rundt om på halve stadion. På den røde siden var det tyst. Kampen ble jevn som ventet. Lennon den største utpå gresset. Dessverre manglet vi de to spissene våre som kunne ha scoret mål, Defoe og Keane. Dermed ble det null scoringer og straffespark til avgjørelse. Vurderte nesten gå da det var klart. Vinner aldri slike marginale ting. Allerede på første straffen var det avgjort. Så kom knølen Bentley og avgjorde til Uniteds fordel. Game over! United med nødvendig tur nok en gang. Trist at det aldri skal fordeles litt. Resten av dagen ble selvsagt en lidelse med erkepatrioten Sigve i nærheten. Eneste lyspunkt var at mannen la seg med Spurs-trøye før jeg dro fra åstedet!

Hjem til A4 liv. Men først skulle jeg ta tidenes lengste bussrute for å komme til Heathrow. Etter 2 timer passerte jeg faktisk hotellet, der avreisen startet. Sovnet så inn og våknet akkurat tidsnok til å hoppe av på Terminal 3.

Resten husker jeg lite av ...

Snøkaos ventet meg i Oslo. Heldigvis fint i Ålesund. LItt av en vinter her faktisk. Kan ikke huske en lignende. Nesten ikke nedbør, mye sol, og minimalt med vind. Thailand derimot kan det ikke sammenlignes med. For et klima de har, heldiggrisene ...