"The lonesome explorer"

South America 2008

Posted by Rikard Vestre Wed, December 17, 2008 00:47:51

The ”lonesome explorer” har det faktisk ganske godt her han ligger i en king-size bed, på Hotel Atlantico Copacabana. Nok et hotell som har hatt en tidligere storhetstid, tipper 60-tallet. Et enormt panel omkranser min nyrakede skalle, føler meg nesten som 007 (igjen, he he). Panelet styrer alt i rommet. Et par irritasjonsmomenter følger selvsagt med foreldet høyteknologi. Den ene radiokanalen parer seg med de andre, så nå har den fått monopol, orker ikke doble spor. Det andre er aircondition anlegget. Det skrur seg på i tide og utide. Nekter å tro at det finnes en termostat, hm …

En spartansk periode er altså avløst med hotell i kjære Rio, igjen. Ja, det er tredje gangen jeg er tilbake, det vitner nok om en viss trivsel. Hadde jeg bare vært heldigere med været. Tempen skal jeg ikke klage på, alltid over 20 grader hele døgnet, det er fantastisk det! Men jeg tror at 2/3 av perioden min i Brasil har vært med overskyet vær. Like mye regn som sol. Bare i Argentina var det stabilt, og er det fortsatt. Kanskje jeg skal ta turen ned igjen … Peru og Machu Picchu er nok det mest nærliggende reisemål. Alltid vært en stor drøm og besøke underverket.

Mange lurer vel på hvordan det er å reise alene i Sør-Amerika? Stort sett går det veldig bra. Verst er det at det blir så dyrt. Dobbeltrom over alt. Når skal bransjen legge til rette for alle de single, meget urettferdig og diskriminerende! Blir jo nesten dobbelt så dyrt som for et par reisende. Har funnet ut at det ikke var så billig her som jeg trodde, faktisk blir det ofte 100 kroner når du spiser et måltid ute, det er jo som hjemme. Når det gjelder drikke så har jeg byttet ut ølen med sucos, den fantastiske fruktdrikken. Du velger selv hvilken frukt, de har det meste, fersk og fin, smaker himmelsk. Abau var en suksess i forgårs, en frukt fra Amazonas, syrlig, som lime og sitron, bare enda bedre å drikke. Hjemme så blir det som regel en cola eller en øl, i mangel på alternativer. Her er det ikke mangel, og dermed sunnere inntak av væske, herlig!

Dasspapiret her er veldig tynt og må brettes mange ganger, eller du kan sette deg på bideet som også er meget poppis. Dusjtrykket i Rio enormt, nesten som Kramers dusjhode. På Ilha Grande er det sugerørtrykk, og det litt av vannet renner gjennom en varm spiral for at du skal få noen fortjente dråper. Jeg bor ikke langt unna det andre hotellet og ser nå også den lysende mektige Jesus på klippen. Det blir besøk hos ham denne uken. Ellers skal det jaktes på en tattoo-sjappe, trenger noe nytt på kroppen som ikke er fett.

Det er godt å kunne gå normalt igjen etter noen dager med en lite mobil venstrefot. Hver gang jeg er på Ilha Grande får jeg noen svære stikk, som først hovner opp når en er tilbake i Rio. Denne gangen rammet det foten og den svulmet opp og var lite gangbar. Litt travelt og bo i en overkøy på et hostel når en har slike skavanker. Slovakeren på rommet vårt hadde dagen før vi kom, hektet fast foten på vei ned fra ovekøyen og landet på kjeven. Det må ha utløst en del gloser om det ikke gjorde for vondt.

Det var VI og ikke jeg som kom til The Village i Ipanema fredag. ”Tilsammans” med to hyggelige svensker, Joel og Robin, sjekket vi inn i den populære backpacker-gården. Vi møttes på Ilha Grande, på pousadaen D`Pillel. Et mye fredeligere sted å bo enn under mitt første opphold på Che Lagarto. De to guttene i begynnelsen av 20-årene satt og utfordret hverandre på engelske lagoppstillinger i PL, under frokosten. Da klarte jeg ikke sitte stille og høre på, men tok kontakt. Siden har vi vært sammen, helt til de dro hjem til Sverige i går, etter 3 mnd på loffen i Sør-Amerika. To meget hyggelige gutter med enorme fotballkunnskaper etter alderen. Robin satser på å bli trener i Malmø, mens Joel går for læreryrket. Vi hadde med andre ord mye å snakke om. Det er slikt som gjør det moro å reise alene, plutselig møter en vilt fremmede som det viser seg at en har masse å snakke om med.

For de som tror at en blir invitert over på nabobordet under restaurantbesøk, bare fordi en sitter alene, de må tro om igjen. Det har skjedd meg en gang, ute på øyen. Du må enten ha roen og trives med å sitte alene eller tørre ta kontakt. Litt formelt å ta kontakt på en restaurant, noe helt annet i en bar.

Jeg traff forresten drømmedama, men bare for noen minutter. Det var på hostellet, hun bodde der samme helgen som jeg, svenskene, slovakene og de to homofile grekerne bodde på naborommet. Jeg var så heldig at hun glemte å låse døren under dusjing, men som den gentleman jeg er, slo jeg blikket i bakken. Uansett, denne nydelige damen så jeg bare sporadisk i gangen. Helt til jeg møtte henne i resepsjonen søndag. Selvsagt var hun på vei hjem til Sao Paulo. Sammen med 3 venninner ferierte de i Rio for helgen. De jobbet alle for Volkswagen, i kredittavdelingen. Sykt pen, sjarmerende og nydelig. Legger selvsagt ut et bilde som jeg fikk tatt på tampen.

Brennsnut spises forresten hver dag, så det er jeg i ferd med å bli lei av før jeg flytter hjem til Sunnmøre faktisk. Stamsted er digg! Traff en polsk dame der som skrøt av ponnien fra barndommen sin, merkelig. Hørte at hun døde dagen etter …

Dere sitter vel med julepynt og gaver til langt oppover ørene? Snø og regn som avløser hverandre? Nordstrand er vel godt i gang med vinteroppkjøringen? Jobben holder ta knekken på deg? Lyspunktet er juleferien? Et godt råd, ta pause, dra ut og se noe annet enn de faste trynene du ser hver dag. Gjør det før det er for sent. Du vil ikke angre!

Dino var ikke ferdig med hytten, men innen du har skaffet deg billett er den nok det, til tross for brasiliansk tempo som ikke er så gale som en vil ha det til. Ting er faktisk i rute det meste av tiden, litt venting kan det bli, men greit i 25 grader og ikke 5 minus. Nå håper jeg på sol så jeg kan finne frem surfebrettet og lære meg det mest elementære i Ipanema. Ellers var Madonna på besøk lørdag, fylte opp Maracana, uhyre populær damen fortsatt! Vi snakkes …