United States of America

South America 2008

Posted by Rikard Vestre Wed, September 08, 2010 20:45:54

Etter 3 uker hjemme i Norge ble det nok. Reisebasillen krever sitt. Høres det sykt ut?! For det er nok ikke helt korrekt. Saken er den at denne gangen passet det seg bare slik.

Nye jobber i Oslo er klare, men ikke før 1. november. I tillegg har jeg ikke funnet et rede i Tigerstaden. Det har ført til gypsy-liv nok en gang. Hardest gikk det utover familien Fjørtoft. Etter en uke fikk de nok og kjøpte meg en billigbillett til Colombia, siden jeg var så hyppig på chat med en dame fra landet. Alt ble ordnet i rekordfart og turen til Sunnmøre ble omgjort til eksotiske Colombia. Til alles store overraskelse. Familien min fikk beskjeden noe sent, rett etter passkontrollen.

På flyet var den en salig miks. Over 50 stk Smiths Venner omringet LEx under overfarten til Philadelphia. Lonely Planet var korrekt byttet ut med den sorte bibelen. Bedre med 50 Smiths Venner enn 50 Mr. Smith, var en av tankene som slo ned. Resten av flyet var fylt opp med djevelske gamblere, på vei til Vegas med kun en kortstokk som håndbagasje. Det ble en balansert flytur …

Philadelphia vil jeg glemme snarest! I køen til passkontrollen, registrerte stoppeklokker et snitt på ca. 5 min per person!!! Da det var smekkfult, i alle 10 radene, ble dette et sant lite helvete for mange. Flere og flere fortvilte turister måtte resignere over tapt transit. Flyene dro samtidig som de var fast i en seig kømaterie. Heldigvis hadde vi spart inn en halvtime under turen over Atlanterhavet og det reddet min videre tur til Miami. Jeg rakk flyet med et nødskrik, etter over 3 timer i kø!!! Stay away from Phily folks!!!

Fortsatt US Airlines og det slo meg tidlig at amerikanerne er akkurat som på film. Kjappe i replikken(både frekk og morsom), runde og fulle av selvtillit. Min setekamerat var alt dette. Heath, en erke-Miamidude i 50-årene var den perfekte inngangsportal til USA og Miami. Vi fant ut at vi var veldig like, bare at han mot sin vilje hadde avlet familie. De bodde like ved den famøse Miami Beach og han elsket livet som omgivelsene hadde gitt ham der. Det ble mye Seinfeld underveis, selvsagt. Heath imiterte forresten Jerry på strålende vis, til min store glede!

Å lande på Miami International Airport timer etter Phily, er noe av det behageligste jeg har gjort. Etter 20 minutter hadde jeg sjekket inn på flyplasshotellet! For en kontrast og for en dynamikk. Fargene var akkurat slik jeg hadde tenkt meg, lys rosa og pastell, som guttene i Miami Vice. Et kjapt måltid ble fortært. Klar for internett! Men hva er det med støpslene på dette kontinentet da! Til min store forargelse hadde jeg lagt igjen multiladderen i Brattvåg! Ikke nok med det, ikke hadde hotellet til låns, butikkene akkurat stengt og en utbredt fortvilelse. Heldigvis var det US Open på TV. Opp for å drite nattestid. Skulle vært en grei prosess. Det ble det aldri. I stedet for å sende både fast og flytende ut i The Everglades til ventende alligatorer, pumpet dassen inn vann i et urovekkende tempo. Og det skulle ikke stoppe ved skålkanten! Panikken bredte seg. Toalettelefonen er hendig og jeg fikk varslet resepsjonen samtidig som den siste kabelen forsvant ut at badet og inn på soverommet. Det var bare å ta på seg sandalene … Heldigvis stoppet det etter et minutts galskap. Men skaden var gjort. En halv time senere kom Maintenance Guy, i slagstøvler forstålig nok. Etter å ha rystet på hodet og spredd noen cubanske gloser lurte han på om jeg ville ha et nytt rom for natten. ”Si si senor”!