Vung Tau

Asia 2009/2010

Posted by Rikard Vestre Mon, January 25, 2010 08:57:51

En rusten hydrofoil som vistnok skal ha levert sine yngre dager i Nord- Trøndelag, er transporten min til badebyen Vung Tau.

Har vel i grunnen fått nok av småbyer som baserer inntekter på turismen for en stund. Men denne gangen var det annerledes. STX bygger båt der, og i bresjen for det, Erik Sandnes. Dermed ble det privat booking i palass Sandnes, digg! Brattvågeren bor godt med andre ord. 4 store soverom, det ene trommerom. Roland's beste slagverk, digital moro!

Båtturen så trygg ut, alle var opptatt av cartoons på skjermen, godt tegn. Trur gamla ved siden av meg er den gamleste jeg har sett, ellers mye par og familier på vei vekk fra Saigons hektiske liv.

Erik hentet meg på motorsykkel og det var forfriskende med en tur i vinden. Det blåser mye her. Ved bassenget til Erik derimot er det hot, så det kalde vannet kjøler akkurat passe ned, sammen med en duggkald Saigon. Det er godt å leve!

STX's ansatte troppet etter hvert opp i skumringen, samtidig som sulten kom krypende. En splitter ny restaurant skulle innvies. Først ble imidlertid taxien vår stoppet av politiet fordi Eirik Fjørtoft fønet håret sitt på utsiden av vinduet, he he.

Topp location ved sjøen, herlig buffet og ubrukelig staff. Det stod ikke på servicen, men evnene. De kunne ikke forskjellen på blant annet Gin Tonic og Pina Colada, varm og kald øl, og drinker ble levert i hytt og pine. Regningen, ja den kom på over 8 million! Slapp av, det er ikke mer enn 2500 kroner totalt. Det vil si ca. 200 per pers. Ikke gale på en 5-stjerners restaurant, men likefult dyrt her nede. Koste meg til tross for alt det komiske rotet.

Deretter bar det ut i Vang Tau's uteliv. En kveld med Erik som den store billjardvinneren, Eirik som barvinneren og Spurs som den store taperen. Fikk selvsagt sett cupkampen mot Leeds og ranet 5 min på overtid. Til å bli gal av folkens! Trøsten er omkamp, pluss at Arsenal, United og Pool har gått ut mot motstandere i lavere divisjoner!

Damene, ja hva skal en si om dem? Merkelige kanskje? Litt skye men likevel direkte. Forrvirrende til tider. Språket den store barrieren.

Det forklarer litt av merkeligheten. Dama til Erik kjempehyggelig, hun var også meget god i språk.

Nudelsuppa før en la inn årene var et høgdepunkt. Med masse chilli og herlig hønsekraft, nyyyyydelig. Måtte kjøpe med meg en pose til frokost og ...

Og suppefrokost ble det. Etter en god natts søvn var det duket for stranden. Lang var den. Og med herlige store bølger. Erik og jeg tok oss en kraftøkt der vi slåss med både de store og de små bølgene.

En glimrende kondisjonsøkt og bevisstgjøring på hvilke krefter som vannet innehar.

Min speedo badebukse ble den store attraksjonen til Eriks vietnamesiske damevenner. De sluttet aldri le av den praktiske blåhvite lille tingen. Bare det at den hadde to farger var hysterisk morsomt. Det var bedre å gå naken mente de. Motstod fristelsen med et nødskrik.

Erik dro så på vietnamesisk-kurs, imponerende. Da passet det bra å lete etter massør. Det tok tid faktisk. Men kjevlet ut ble jeg, av ei nett lita dame som danset opp på ryggen min. Føles bra nå.

På kvelden ble det Alibaba, indisk restaurant. God mat og med rotter i taket. En liten motorsykkeltur og så hjem til palasset. To store porter må låses opp og igjen, banditter herjer i det poppe nabolaget.

Flere har historier om apemenn som klatrer inn i husene på jakt etter verdier, godt med gitter foran vinduet. Så da sovnet jeg trygt og godt for andre natta på rad.

Fisk! Drøm fra arbeidet på fiskebruket på Helland? Hva sKjer? Er våken nå. Stinker fisk jo! Det viser seg at synderen er AC-apparatet som spruter rommet fult av fiskestank! Ser for meg at noen har fylt kjølevifta med rotten fisk. Men neida, i skjønneste orden. Hører latter og stemmer fra stuen nede. Der sitter det 7 damer og fråtser i tang og tare, svart slimete mat, ja koser seg med maten gjør de. Om jeg vil ha?! Nei takk!

Båttidene blir nok en gang opplyst feil over telefon, men flaks for andre gang på rad gjør at jeg når båten som sistemann. Her sitter jeg nå og skriver på bloggen. Sjelden trøtt og med akkurar de samme cartoon's på skjermen. Folkene rundt meg er også trøtte. Trøtte på opplevelser, forhåpentligvis, som meg. LEx takker for gjestfriheten i palasset, hos STX sine ansatte, og Vung Tau generelt